Rampage!

Musikk er noe alle har et forhold til, hvorvidt man liker det og bryr seg om det er opp til hver enkelt. Jeg ser på meg selv som en person som har et ganske bredt spekter om hva jeg synes er bra. Det jeg mener er at det finnes personer der ute som kun klarer å høre på en type musikk, om det er klassisk, metal eller hip-hop, så er denne ene sjangeren den eneste som gjelder. Alt annet er søppel i deres øyne. Jeg har det ikke sånn, jeg prøver heller å se etter hva jeg liker i musikken, hvorvidt jeg får “godfølelsen” av å høre på det. Jeg kan høre på alt fra Jay-Z til Soilwork, så lenge det er gjennomført bra. De fleste som kjenner meg har nok også fått med seg at mitt, sammen med resten av min familie, favorittband er et amerikansk rock-band ved navn Toto. (Dessverre oppløst nå)  Det finnes dog en sjanger jeg ikke har et så veldig spesielt forhold til, hvis man ser bort i fra New-age osv, nemlig populær-musikken. Jeg har jo mine favoritter her og, men jeg føler at mye av pop’en blir veldig platt og ikke veldig engasjerende. Flere av mine kamerater har anbefalt meg å sjekke ut Sigur Rós, noe jeg enda ikke har fått gjort skikkelig. Nå kan ikke Sigur Rós akkurat kalles pop, så denne argumentasjonen blir kanskje litt gal, men av det jeg har hørt så synes jeg Sigur Rós er dørgende kjedelig. (Wikipedia setter forresten Sigur Rós til sjangeren post-rock, som bare kan oversettes med noe som kommer etter rocken. Tolk det som du vil…) Jeg har fått mye bråk fra P&S + Kramviken rundt min musikksmak før, særlig da jeg proklamerte at Turboneger høres ut en sprettball i en pappeske. Når jeg i tillegg forklarte hvor dumt jeg synes det var at vokalisten puttet et kakelys opp i rompa, kokte det virkelig over for gjengen. Det hele endte med at Malkomsen, sammen med fler, forklarte at Toto og Smokie har store fellestrekk, særlig det at begge to er “Norges-venner”. La oss håpe at det ikke blir like sterke protester mot det jeg nå sier om Sigur Rós. I følge Kramviken så er Sigur Rós fryktelig behagelig musikk, slikt som man kan sovne til på bussen. (Minner meg forresten på at Malkomsen pleide, muligens pleier, å sove med ørepropper med musikk. Noe som førte til sterk ørebetennelse) Min mening er at hvis argumentet for å høre på musikk er at man skal kunne sovne til det, så må musikken være ganske kjedelig. Nå liker også jeg å sove til musikk når jeg kjører buss/tog, så det er ikke noe i veien med det. Musikk skal vel lyttes til, ikke soves til? Jeg vet ikke. Jeg vil på ingen måte kritisere noen av mine kameraters musikksmak, rent bortsett fra Turboneger da, men å forsøke å overbevise meg om at Sigur Rós er bra musikk gjennom å forklare at det er god musikk å sove til… Vel.

Denne posten skulle jo handle om musikk, men ble egentlig mest om meg og ganske mye mimring. Det jeg egentlig skulle komme frem til var å fortelle at jeg har begynt å høre på Slipknot, og jeg har blitt veldig positivt overrasket. Amerikansk metal, med bandmedlemmer med skumle masker, som spiller utrolig bra. Man kan sikkert sove til Slipknot og, men det som gjør Slpiknot så bra, synes jeg, er at det ikke alltid er så utrolig hardt. Det finnes musikalitet der, med gode vokalprestasjoner og fengende refrenger. Jeg har f.eks. gått rundt og nynnet på Before I forget en god stund nå, mye mulig på grunn av at den også er på Guitar Hero, men sangen har virkelig satt seg fast på hjernen. Slipknot har gode musikere, og jeg vil særlig fremheve Joey Jordison. Ta en kikk på denne videoen, mannen er utrolig!

Jeg anbefaler alle å sjekke ut Slipknot, uansett om man liker sjangeren metal eller ikke. Hvis Kramviken gir Slipknot en sjanse, så skal jeg også gi Sigur Rós en ny sjanse.

I am a world before I am a man
I was a creature before I could stand
I will remember before I forget
BEFORE I FORGET THAT!

- Magnus “gir Rós” Valebjørg