King of the Hill

Det har blitt en mer musikalsk jul- og nyttårsfeiring enn det jeg hadde ventet. Selvfølgelig regnet jeg med det vanlige snakket rundt bordet fra min bror Heming, da musikk er LIVET til den fyren. Jeg tror ikke man frivillig ville spille og øve så mye som han gjør uten å ha et lite snev av interesse for musikk… Derimot snakker jeg om musikk-spill, og det er disse som har gjort denne julen så musikalsk. Jeg gav nemlig Margrethe Xbox360 spillet Lips til jul, og etter det har sangene blitt skreket, pustet og nyst ut så mye at drøvelene virker som en sliten punchingbag.

Lips er Xbox’ utfordrer til Sonys festspill Singstar, og jeg må si at jeg liker Lips bedre enn Singstar, først og fremst fordi det er enklere å forstå enn Singstar. Det ser også ørlite grann bedre ut enn det Singstar gjør, Singstar fremstår som en sliten karaokeklubb i forhold til Lips’ discodesign. Muligheten for å legge inn sanger fra egne medier er og et veldig bra feature i Lips, selvom jeg skulle ønske dette var hakke bedre. Man kan selvfølgelig ikke forvente at tekstene til alle sangene i verden skal dukke opp fra ingensteder, men for min del ser jeg ikke forskjellen fra å sette på samme sangen på anlegget og gaule ut de få strofene man kan med å laste de inn i Lips. Sangene som er allerede på Lips er variert, og de har valgt et godt knippe sanger, pluss at man har muligheten for å laste ned nye sanger fra Xbox LIVE. (Denne featuren har også Singstar fått med sitt sceneskifte til Playstation 3. Det første spillet til PS3 har forresten en person på fremsiden som ligner utrolig mye på Terje Andersen) Lips er en god nyvinning når det gjelder festspillene, men har kanskje ikke de store nyvinningene man skulle ønske seg. Man får se hva som skjer, men en ting er sikkert for min/vår del: det blir mye mer synging fremover.

Men musikken sluttet ikke å spille…
Etter å kommet oss hjem til Tinn etter julefeiring, så endte vi som vanlig på rommet til Trym’ern når stuekosen ble for kjedelig, og der fikk jeg en av mine store spillåpenbaringer (ikke at det har vært så fryktelig mange siden jeg fant ut at Halo, sannsynligvis, vil være mitt favorittspill for alltid). Trym satt og klimpret på gitaren, men ikke hvilken som helst gitar. Guitar Hero-gitaren! Min erfaring med Guitar Hero er et kort øyeblikk i en Spaceworldbutikk hvor jeg ikke forstod en pøkk og gav opp etter ca 25 sek ut i Cowboys from Hell. Når jeg endelig fikk satt meg inn i hvordan man spiller, klarte jeg ikke å legge det fra meg. Jeg så små røde, gule og grønne prikker skli mot meg i drømmene mine, jeg var bitt av basillen. Det var så fantastisk gøy at jeg og Margrethe-min spanderte en etter-jul-gave på oss selv og kjøpte Guitar Hero: Legends of Rock med trådløs gitar til Xbox360. Er foreløpig på medium-vanskelighet, men får håpe på en stødig progresjon fremover. Har lastet ned en del nye låter til spillet også, Halo-theme Mjolnir Mix, I am Murloc og Top Gun-theme finner man gratis på LIVE så de havnet raskt på min hardisk. Skal bli gøy å rocke fremover!

Til slutt vil jeg ønske alle et godt nytt år, og be alle om å ha store forhåpninger mot 2009. Det kan bli et stort år, mye kan skje så sett i gang! F.eks har jeg og jenta mi 2 år den 12 februar, så det må feires med brask og bram. Gleder meg veldig jenta mi, elsker deg så utrolig høyt!

Ha et godt år alle sammen!

-Magnus “Slash” Valebjørg