Open Season.

Mye å skrive om på denne posten, har spilt igjennom en del spill og gjort en del ting som jeg får informere om i denne posten. Først og fremst må jeg bare få klage litt over hvor mye det har vært, og forsåvidt fortsatt er, å gjøre på skolen. Muntlig prøve-eksamen, arbeidskrav her og arbeidskrav der, det vil nesten ingen ende ta. Jeg har skrevet en analyse av et essay av Dag Solstad hvor jeg skulle peke på essayistiske trekk i teksten. Fikk godkjent på den, men måtte visst lese meg opp på kommaregler. Det er hva en har igjen for å ikke gidde å lese igjennom teksten sin før man leverer, korrektur er ned-tur. Hehe, fikk jeg inn en vits der og. Uansett, videre har jeg og min basisgruppe tatt for oss et lærerverk i KRL/RLE og skrevet en bokanalyse av det som ble levert inn på onsdag. Det var heldigvis ingen aprilsnarr, men deilig å få den unnagjort. Apropo aprilsnarr så klarte jeg å lure uten å bli lurt selv. Sammen med jenta mi, Margrethe, så lurte vi mine foreldre til å tro at vi hadde fått motorstopp på vei ut på E6. Jeg ringte de opp og bad om å få vite hvilket forsikringsselskap som vi brukte, for jeg måtte jo få noen til å hente bilen. De gikk rett på den uten å blunke, enda mamma pleier å være ganske god til å fange opp slike narrer. Mamma forsøkte å lure meg etterpå, men jeg oppdaget det med en gang og lot meg ikke lure.

Jeg har kanskje nevnt det før, hvis du kjenner meg så vet du dette godt, jeg simpelthen elsker Mountain Dew! For de som ikke vet hva Dew er for noe, så klikk på linken og finn det ut. Mountain Dew var å få i norske butikkhyller for noen år tilbake, men den ble trukket tilbake av en eller annen merkelig grunn. Derfor har jeg startet en Facebook-gruppe som skal få Dew tilbake i norske butikker. For min del har jeg heldigvis muligheten til å dra til Sverige å kjøpe brett med Dew-bokser på Maxi Mat – Svinesund. Men denne Dew’en er også bare hentet inn fra USA, og finnes altså bare som importvare. Dew er en så fantastisk god brus at jeg nå har begynt å leite etter Dew-produkter på Ebay og det er særlig Mountain Dew Game Fuel jeg har lyst til å smake på. Denne Dew’en ble introdusert til lanseringen av Halo 3 av Pepsi, så det hadde vært veldig gøy å fått smake på herligheten. Hvis du også elsker Mountain Dew og er på Facebook, bli medlem av min gruppe. De klarte å få paprika’n av Grandiosa, da må det være mulig å få Dew tilbake til Norge! Apropo Halo 3 så har det blitt en del spilling i det siste. (Ja, jeg vet jeg akkurat klaget over å ha mye å gjøre på skolen over, men jeg slutter da ikke å spille for det) For etter at jeg nok en gang fullførte The Elder Scrolls IV: Obilvion og Dead Rising så var det tilbake til Battlerifle og plasmagranater. Det er overraskende hvor mange ganger jeg bare kan starte opp Halo 3 og kose meg i flere timer, det eneste som hadde gjort det komplet var om jeg fikk i gang en Halo-LAN snart. Er du i Østfold-området og har lyst til å LAN’e, bare ta kontakt.

Et annet spill jeg har fullført er GTA: Chinatown Wars, det første GTA-spillet til Nintendo DS, og det var en utrolig kul opplevelse. Måten Rockstar nok en gang klarer å lage en hard og reel verden er bare utrolig, og i tillegg har de klart det å bruke DS’ens touchscreen på en genial måte. Man skifter våpen, leser mai, finne frem kjøreruter og bestiller våpen på internett ved noen enkle pennestrøk over touchscreenen. Ammunation, GTA’s faste våpenforhandler, har altså fått nettbutikk. Det som er bra med det er at man nå kan bestillefor eksempel body-armor og få det levert rett til safehouset. I de forrige GTA-spillene måtte man jo oppsøke butikken eller saumfare byen for å få tak i det man ville ha. I Chinatown Wars slipper man dette. Selvom CW har gått tilbake til et perspektiv ovenfra, slik som i GTA1 og 2, så er det på en måte et slags 3D-skråblikk og derfor veldig enkelt og oversiktlig. Når man i tillegg har GPS-piler som viser veien, pluss autoaim så er det bare en fryd å lage kaos i Liberty City. Handling er, som tittelen sier, lagt til Chinatown i Liberty City. Huang kommer dit etter at faren hans har blitt drept og Huang skal levere familesverdet til sin onkel, men Huang havner med en gang i et bakholdsangrep og sverdet blir stjålet. Kul scene når man blir dumpa i havet mens man sitter i en bil og man må bruke stylusen og touchscreen for å slå seg igjennom bilruta og komme seg ut. Et veldig kult spill som alle DS-eiere bør spille, et fint tillegg til GTA-familien.

Begynner vel å bli ferdig med det meste jeg ville si, men til slutt må jeg bare nevne at jeg har blitt medlem på et nytt nett-samfunn. Twitter, et veldig ålreit alternativ til Facebook, hvor poenget er å skrive ned hva man gjør, tenker eller føler under 140 bokstaver. Man kan i tillegg følge de personene man vil uten at de trenger å godta deg eller noe slikt. Flere kjendiser har kastet seg på Twitter-bølgen, og jeg følger blant annet Stephen Fry, John Cleese, Snorre Bryne og Rune Fjeld Olsen. For de som bare kjenner de første to navnene så bør man sjekke spillanmeldelsene på Dagbladet og VG. Jeg forsøker å holde oppdateringene mine mest spill-relatert, slik at jeg på en måte har den stilen. Major Nelson er en annen person jeg følger på Twitter, og fra tid til annen legger han ut redeem codes til Xbox-Live ting. Redeem code er en kode man må skrive inn for å kunne få et forhåndsbetalt produkt. Jeg har enda ikke rukket å vinne noen av disse “konkurransene”, men jeg skal fortsette å prøve. Han legger nemlig ut kodene i sin fulle form, bortsett fra to bokstaver eller tall som man da må gjette på. Hvis du er på Twitter, vil følge Major Nelson og finne ut hvordan man løser inn kodene så kan du ta en titt her.

Det var vel alt for denne gang, får håpe det ikke blir så lenge til neste post.

- Magnus “Dew-master” Valebjørg.

New Juggernaut – Jarstein gained the lead.

Min interesse for fotball har vel ikke alltid vært like sterk, men den har kommet mer og mer med tiden. Jeg er telemarking, så det er klart at mitt favorittlag skal være fra fylke midt i Norge. Odd Grenland har jeg holdt med nå i snart 8 år, og fulgte spent med på 1 divisjon i fjor, for å se om laget skaffet seg plass i årets Tippeliga. Det gikk jo utrolig bra, og Oddrane er klare for en ny sesong i toppdivisjonen. Men det er ikke Odd Grenland i seg selv denne posten skal handle om, men heller det som kom fra Odd. Selvom han har valgt å gå over til en annen klubb så har jeg fortsatt fulgt med på han, Rune Almenning Jarstein hadde stor suksess i Odd, og var mye av grunnen til at Odd spilte kvalikk i stedet for å rykke rett ned i 2007. (Odd rykket likevel ned, men ikke på grunn av Jarstein) Jarstein gikk til Rosenborg og det gikk vel ikke akkurat supert der, men Jarstein etablerte seg som et av de største keepertalentene i Norge på veldig lenge. Han fikk etterhvert tillit til å spille for landslaget, men det gikk ikke veldig bra under Hareide heller. (Skjønt, Jarstein kan ikke skyldes alene for dette) Han mistet keeperplassen sin på landslaget til Jon Knudsen, men jeg leste en gladsak på VG-nett her om dagen. Jarstein er plukket ut av Drillo, og har igjen fått tillit mellom stengene. Dette synes jeg er utrolig bra for Jarstein, jeg synes at han virkelig fortjener ny tillit. For, det er situasjoner som dette at vi trenger Jarstein. (Legg merke til den lille hår-rufsen Jarstein får) Keepertalentet fra Skien er god nok for å være med i et nytt Norge, det eneste som trengs er at Rune klarer å holde seg kald. Mange har kritisert han for å være for sinna, men det er nettopp det som gjør Jarstein god. Det er når han er sinna at han er på sitt beste, og det er da han klarer å plukke ballen! Avslutter med å si lykke til til Jarstein, da Norge skal møte Tyskland.

Bli sint, Rune!

- Magnus “Odd-elsker” Valebjørg.

Rampage!

Musikk er noe alle har et forhold til, hvorvidt man liker det og bryr seg om det er opp til hver enkelt. Jeg ser på meg selv som en person som har et ganske bredt spekter om hva jeg synes er bra. Det jeg mener er at det finnes personer der ute som kun klarer å høre på en type musikk, om det er klassisk, metal eller hip-hop, så er denne ene sjangeren den eneste som gjelder. Alt annet er søppel i deres øyne. Jeg har det ikke sånn, jeg prøver heller å se etter hva jeg liker i musikken, hvorvidt jeg får “godfølelsen” av å høre på det. Jeg kan høre på alt fra Jay-Z til Soilwork, så lenge det er gjennomført bra. De fleste som kjenner meg har nok også fått med seg at mitt, sammen med resten av min familie, favorittband er et amerikansk rock-band ved navn Toto. (Dessverre oppløst nå)  Det finnes dog en sjanger jeg ikke har et så veldig spesielt forhold til, hvis man ser bort i fra New-age osv, nemlig populær-musikken. Jeg har jo mine favoritter her og, men jeg føler at mye av pop’en blir veldig platt og ikke veldig engasjerende. Flere av mine kamerater har anbefalt meg å sjekke ut Sigur Rós, noe jeg enda ikke har fått gjort skikkelig. Nå kan ikke Sigur Rós akkurat kalles pop, så denne argumentasjonen blir kanskje litt gal, men av det jeg har hørt så synes jeg Sigur Rós er dørgende kjedelig. (Wikipedia setter forresten Sigur Rós til sjangeren post-rock, som bare kan oversettes med noe som kommer etter rocken. Tolk det som du vil…) Jeg har fått mye bråk fra P&S + Kramviken rundt min musikksmak før, særlig da jeg proklamerte at Turboneger høres ut en sprettball i en pappeske. Når jeg i tillegg forklarte hvor dumt jeg synes det var at vokalisten puttet et kakelys opp i rompa, kokte det virkelig over for gjengen. Det hele endte med at Malkomsen, sammen med fler, forklarte at Toto og Smokie har store fellestrekk, særlig det at begge to er “Norges-venner”. La oss håpe at det ikke blir like sterke protester mot det jeg nå sier om Sigur Rós. I følge Kramviken så er Sigur Rós fryktelig behagelig musikk, slikt som man kan sovne til på bussen. (Minner meg forresten på at Malkomsen pleide, muligens pleier, å sove med ørepropper med musikk. Noe som førte til sterk ørebetennelse) Min mening er at hvis argumentet for å høre på musikk er at man skal kunne sovne til det, så må musikken være ganske kjedelig. Nå liker også jeg å sove til musikk når jeg kjører buss/tog, så det er ikke noe i veien med det. Musikk skal vel lyttes til, ikke soves til? Jeg vet ikke. Jeg vil på ingen måte kritisere noen av mine kameraters musikksmak, rent bortsett fra Turboneger da, men å forsøke å overbevise meg om at Sigur Rós er bra musikk gjennom å forklare at det er god musikk å sove til… Vel.

Denne posten skulle jo handle om musikk, men ble egentlig mest om meg og ganske mye mimring. Det jeg egentlig skulle komme frem til var å fortelle at jeg har begynt å høre på Slipknot, og jeg har blitt veldig positivt overrasket. Amerikansk metal, med bandmedlemmer med skumle masker, som spiller utrolig bra. Man kan sikkert sove til Slipknot og, men det som gjør Slpiknot så bra, synes jeg, er at det ikke alltid er så utrolig hardt. Det finnes musikalitet der, med gode vokalprestasjoner og fengende refrenger. Jeg har f.eks. gått rundt og nynnet på Before I forget en god stund nå, mye mulig på grunn av at den også er på Guitar Hero, men sangen har virkelig satt seg fast på hjernen. Slipknot har gode musikere, og jeg vil særlig fremheve Joey Jordison. Ta en kikk på denne videoen, mannen er utrolig!

Jeg anbefaler alle å sjekke ut Slipknot, uansett om man liker sjangeren metal eller ikke. Hvis Kramviken gir Slipknot en sjanse, så skal jeg også gi Sigur Rós en ny sjanse.

I am a world before I am a man
I was a creature before I could stand
I will remember before I forget
BEFORE I FORGET THAT!

- Magnus “gir Rós” Valebjørg

Bullthrough

Begynner å bli en stund siden siste post, men det kan enkelt forklares med at jeg er i praksis for tiden. Underviser for en 10. klasse på ungdomsskolen, noe som er fantasisk gøy, men mye arbeid. Derfor har ikke kreftene strekt til nok for å oppdatere bloggen, men derimot har jeg orket å bruke tid på min favorittaktivitet. Spill vil det alltid være nok av, og nå har jeg skaffet meg en ny “dings” som gjør spillingen enda enklere. (Margrethe liker den nok kanskje ikke, men etter at jeg gav henne en “valp” så synes hun det var en god investering.) Jeg er jo så heldig at jeg eier de fleste spillkonsoller det er på markedet, jeg mangler bare PS3 for å ha en komplett samling. Nintendo DS, den håndholdte spillkonsollen til Nintendo er og blir en av mine favorittmaskiner. Jeg har hatt det så mye gøy med å spille igjennom spill som Legend of Zelda: Phantom Hourglass og The world ends with you på den. Problemet med å få nye spill har alltid vært pengene, så det har ikke blitt så fryktelig mange spill til DS. Et fåtall utvalgte, men gode, titler har det blitt. Men da jeg begynte å snuse på spillet Professor Layton and the curious village skjønte jeg at noe måtte gjøres, for lommeboken strakk rett og slett ikke til. Løsningen ble NDSTT, som er et DS-spill med en slot til å putte inn en M2-minnebrikke. På denne måten kan man legge inn spill som man vil spille, for på denne måten ha en brikke for å spille alle spillene man vil. (Man kan legge inn piratkopierte spill og, men det er jo ikke lov…) Endelig fikk jeg spille titler jeg får ikke har hatt råd til å spille. For eksempel fikk jeg prøvd ut Electroplankton, Metroid Prime: Hunters, Final Fantasy IV og lignende. Men ikke minst fikk jeg spilt Professor Layton and the curious village, som jeg hadde siklet på så lenge. Jeg oppdaget NDSTT hos tantebarna til Margrethe, som hadde fått denne inrettningen sammen med sin første DS. Hensikten fra foreldrenes side var helt sikkert den samme som min, så jeg får sende en takk den veien for at de viste meg hvor enkelt det kunne være. Deretter var det en kjapp tur inn på QXL for å finne brikken, og 1 dag senere lå det en splitter ny NDSTT-brikke, pluss et USB-M2-adapter og en rumblepack for NDSlite. Rumblepacken fikk jeg ikke bruk for da jeg har den “gamle” NDS og ikke Lite-versjonen.

Denne postene skal ikke bare være for å fortelle om mitt nye innkjøp, men og spillet som var grunnen til at jeg kjøpte det. Professor Layton and the curious village. Et rett og slett fantastisk spill som bare består av puzzles og logiske oppgaver. En del oppgaver må man bruke matematikk for å løse, mens en del andre er mer av den sorten man løser med sunn fornuft. Spillet flyter fantastisk og er i tegneserie-stil, som ser utrolig bra ut. Man føler at man sitter og ser på en tegnefilm, man får en annerledes følelse av dette spillet. Man merker at dette er noe enestående og unikt, ikke et vanlig DS-spill. Nå har Nintendo fått mye ros for å ha spill som tar for seg trening av av hjernen og, for eksempel med spillet Brain Age: Train your brain in minutes a day. Professor Layton virker mer som et spill enn en form for trening, og det er det jeg liker ved det. Det er ikke designet for å direkte være tilrettelagt barn, men en god del voksne ville nok likt spillet og. Professor Layton og hans assistent, Luke, får et brev som ber de komme til St.Mystere for å hjelpe Lady Dahlia finne arven etter Baron Reinhold, noe som kalles The Golden Apple. Du spiller som Professor Layton og Luke som må bevege seg gjennom de mange mysteriene og oppgavene som St.Mystere har å by på. Historien er så godt laget, og måten oppgavene er flettet inn i spillet er enkel, men føles riktig for det. Dette spillet har klassiske puzzles som hvordan få en ulv, en høne og en sekk med mel over en elv, noe for en hver smak. Jeg må ærlige innrømme at jeg ikke klarte alle oppgavene alene, men de fleste skjønte jeg etterhvert. Margrethe hjalp meg når jeg satt bom fast, det hjelper som oftest hvis man ser på oppgaven på nytt. Jeg sa over at dette spiller treffer alle slags aldersgrupper, og ved et punkt opplevde jeg dette. Moren til Margrethe, som jeg går ut i fra aldri har tatt i en DS før, satt med stor iver og i dyp konsentrasjon for å løse en oppgavene. Det hele endte med en slags konkurranse mellom Irene (moren til Margrethe), Margrethe, Lise (Margrethes storesøster) og meg selv om å løse oppgaven først. Det viser hvertfall at spillet har et stort spekter og er variert nok til at alle liker det. Mange tenker at DS er laget for barn, og det er delvis sant. Professor Layton motbeviser dette, for barn må ha en god del engelskkunnskaper for å kunne løse oppgavene i spillet, derimot ville jeg anbefalt dette på det varmeste til “eldre gamere” som ønsker seg en utfordring. Professor Layton and the curious village er et kongespill, enkelt og greit.

Dette ble en lengre post enn det jeg hadde tenkt, men slik er det når man oppdager et godt spill. Det er en fantastisk følelse når man sitter igjen etter spill med gåsehud og en følelse av tilfredshet, klokka er 03.00 og du holder på fryse av deg tæra fordi du ikke merket at dyna var sklidd opp mens du spilte. Jøsses, som jeg elsker å være kald på beina!

- Magnus “Curious” Valebjørg

King of the Hill

Det har blitt en mer musikalsk jul- og nyttårsfeiring enn det jeg hadde ventet. Selvfølgelig regnet jeg med det vanlige snakket rundt bordet fra min bror Heming, da musikk er LIVET til den fyren. Jeg tror ikke man frivillig ville spille og øve så mye som han gjør uten å ha et lite snev av interesse for musikk… Derimot snakker jeg om musikk-spill, og det er disse som har gjort denne julen så musikalsk. Jeg gav nemlig Margrethe Xbox360 spillet Lips til jul, og etter det har sangene blitt skreket, pustet og nyst ut så mye at drøvelene virker som en sliten punchingbag.

Lips er Xbox’ utfordrer til Sonys festspill Singstar, og jeg må si at jeg liker Lips bedre enn Singstar, først og fremst fordi det er enklere å forstå enn Singstar. Det ser også ørlite grann bedre ut enn det Singstar gjør, Singstar fremstår som en sliten karaokeklubb i forhold til Lips’ discodesign. Muligheten for å legge inn sanger fra egne medier er og et veldig bra feature i Lips, selvom jeg skulle ønske dette var hakke bedre. Man kan selvfølgelig ikke forvente at tekstene til alle sangene i verden skal dukke opp fra ingensteder, men for min del ser jeg ikke forskjellen fra å sette på samme sangen på anlegget og gaule ut de få strofene man kan med å laste de inn i Lips. Sangene som er allerede på Lips er variert, og de har valgt et godt knippe sanger, pluss at man har muligheten for å laste ned nye sanger fra Xbox LIVE. (Denne featuren har også Singstar fått med sitt sceneskifte til Playstation 3. Det første spillet til PS3 har forresten en person på fremsiden som ligner utrolig mye på Terje Andersen) Lips er en god nyvinning når det gjelder festspillene, men har kanskje ikke de store nyvinningene man skulle ønske seg. Man får se hva som skjer, men en ting er sikkert for min/vår del: det blir mye mer synging fremover.

Men musikken sluttet ikke å spille…
Etter å kommet oss hjem til Tinn etter julefeiring, så endte vi som vanlig på rommet til Trym’ern når stuekosen ble for kjedelig, og der fikk jeg en av mine store spillåpenbaringer (ikke at det har vært så fryktelig mange siden jeg fant ut at Halo, sannsynligvis, vil være mitt favorittspill for alltid). Trym satt og klimpret på gitaren, men ikke hvilken som helst gitar. Guitar Hero-gitaren! Min erfaring med Guitar Hero er et kort øyeblikk i en Spaceworldbutikk hvor jeg ikke forstod en pøkk og gav opp etter ca 25 sek ut i Cowboys from Hell. Når jeg endelig fikk satt meg inn i hvordan man spiller, klarte jeg ikke å legge det fra meg. Jeg så små røde, gule og grønne prikker skli mot meg i drømmene mine, jeg var bitt av basillen. Det var så fantastisk gøy at jeg og Margrethe-min spanderte en etter-jul-gave på oss selv og kjøpte Guitar Hero: Legends of Rock med trådløs gitar til Xbox360. Er foreløpig på medium-vanskelighet, men får håpe på en stødig progresjon fremover. Har lastet ned en del nye låter til spillet også, Halo-theme Mjolnir Mix, I am Murloc og Top Gun-theme finner man gratis på LIVE så de havnet raskt på min hardisk. Skal bli gøy å rocke fremover!

Til slutt vil jeg ønske alle et godt nytt år, og be alle om å ha store forhåpninger mot 2009. Det kan bli et stort år, mye kan skje så sett i gang! F.eks har jeg og jenta mi 2 år den 12 februar, så det må feires med brask og bram. Gleder meg veldig jenta mi, elsker deg så utrolig høyt!

Ha et godt år alle sammen!

-Magnus “Slash” Valebjørg

Alpha Zombie

Da er romjulen kommet, og julekvelden forbi for lengst. Vi har returnert til gamle-traktene i Tinn for å besøke familien min, og for å få den siste rest av julegaver. Jeg tenke jeg skulle legge ut lista over julegaver, med blant annet et par spill som lå under treet.

• Gears of war 2. – Margrethe.
• Mirror’s Edge. – Mamma og Pappa.
• Sokker. – Hege med fam.
• T-skjorter (med meninger). – Rolvsøynissene
• En t-skjorte samt et ark hvor jeg kan lage et hvilket som helst motiv og trykke på. – Margrethe.
• “Kurtby” av Erlend Loe. – Trym.
• Bukse. – Mamma
• “Ylvis III” – Kathrine og Martin.
• Onkelkopp. – Charlotte og Nicoline.
• Oppladbar drill og penger. – Mormor og Bestefar.
• Eva Solo karaffel. – Naukesett.
• Wok-panne. – Mamma og Pappa.
• Penger og Scrat-kosedyr. – Onkel Erik og André
• Blender. – Heming og Solveig.
• Jakke. – Mamma og Pappa.
• Skinnhansker. – Svigermor og Svigerfar.
• Ildfast-form, grytekluter og duk. – Thosand.
• Brødrister. – Mamma og Pappa.

Da vil jeg herved si tusen takk for alle gaver! Da gjenstår bare nyttårsaften igjen og vi sees da på nyåret!

- Magnus “in love” Valebjørg.

New Juggernaut – Snake gained the lead.

Jeg er en gamer, og mye av livet mitt dreier seg om å spille. Derfor ser jeg, hvorhen jeg går, forskjellige ting som minner meg om spill jeg har spilt. Hvem har vel ikke gått i skogen, sett en fluesopp og sagt: “Hvis jeg spiser den, vil jeg vokse da?“. Vel, kanskje ikke så mange, men det viser iallefall hva jeg mener. (IKKE spis fluesopp, giftig og greier veit’u). Det er spesielt en ting som får meg til å tenke på spill, uanset hvor og når jeg ser det. Pappesken – en ganske normal ting egentlig, tenker nok du. Da må jeg le, for pappesken er så utrolig mye mer! Pappesken er den ultimate kamuflasje! Ingen vil mistenke at noen ønsker å være inne i en helt vanlig pappeske, men der tar de feil. En mann, eller retter sagt – en myte, bruker pappesken for det den er verdt. Solid Snake, agenten fra Metal Gear Solid har sett pappeskens enorme potensial som kamuflasje, og for de som har spilt igjennom MGS-serien vet hvor utrolig deilig det er å se en vakt gå sakte forbi uten å merke at det sitter en levende person i pappesken rett ved. Når jeg snakker om MGS, retter det meg inn mot det denne posten egentlig skulle handle om: Et rykende ferskt rykte, som gir meg som Xbox360-eier og MGS-fan frysninger.

MGS har jo vært et av varemerkene til Playstation (med untak av Xbox-versjonen av Sons of Liberty; Substance og Gamecube-versjonen av Metal Gear Solid; The Twin Snakes) og det synes jeg er synd, da egentlig alle plattformer burde levere denne utrolig fantastisk gjennomførte serien av spill, laget av geniet Hideo Kojima. Men, etter å vært inne på Gamespot i dag, leste jeg denne artikkelen. Jeg har selv kun spilt igjennom Metal Gear Solid, MGS2: Sons of Liberty, Metal Gear Solid: Portable Ops og sett gjennomspilling av MGS3: Snake Eater. Etter å sett hvilken god kritikk og hva MGS4: Guns of the Patriots har å by på, så jeg har sinnsykt lyst til å spille gjennom det siste kapittelet om Solid Snake. Derfor håper jeg virkelig denne ligningen betyr et MGS spill til på Xbox360:

Magnus “Melting Snake” Valebjørg

Overkill

Som jeg sa i min forige post har jeg eksamen for tiden, og på mandag hadde jeg eksamen i Innføring i informasjon- og kommunikasjonsteknologi. En veldig annerledes eksamen for å si det slik, så jeg tenkte kanskje at jeg skulle legge ut hele eksamen her, altså oppgavene vi fikk. Da kan dere få se hvor hardt det var på mandag, les mer for å se oppgaven.

Killionaire

Jeg er for tiden midt inne i min eksamensperiode, og leser det jeg er god for. Litt tid har jeg til å endre litt på denne bloggen, som jeg lovte å bruke flittigere, men det har jeg altså ikke klart. En del nye ting har kommet, for å inspirere meg til å skrive oftere her. Nytt design og en jule-header på siden har det kommet, så vi får håpe det er nok til å få i gang blogger-gleden. Jeg begynner sakte, men sikkert, å komme i julestemning. Forhåpentligvis er det en del spill under juletreet, slik at min “breaktime-liste” fylles. Kan ikke skryte på meg å ha vært så flink til å holde denne oppdatert heller; bare Super Smash Brothers Brawl har kommet seg inn på lista så langt. Jeg har begynt på The Elder scrolls IV: Oblivion, igjen, så dette spillet vil nok etterhvert bli liggende på listen. Jeg sier “igjen” fordi jeg har nemlig spilt igjennom det en gang før, men det var på min bror Tryms Xbox og det var for rundt 2-3 år siden. Oblivion er heldigvis et slikt spill som ikke går ut på dato, og jeg koser meg fortsatt i Cyrodiil! Min karakter, Valethrunir, er fortsatt på sin ferd i LotrO og er nå på vei inn i Moria. Jeg og forloveden min, Margrethe, kjøpte nemlig special edition av The Lord of the Rings Online: Mines of Moria. Fikk med soundtracket, Ringen i en liten pose, en nål fra Lorien (lik den karakterene i filmene har), et kart og selvfølgelig spillene.

All denne praten om spill og utvidelsespakker får meg til å tenke på at det er snart jul, og med det følger julegavene. Under kan dere se vår ønskeliste:

• Gears of War 2. (Xbox 360) – Får av Margrethe.
• Barbermaskin. (valgfritt merke)
• Karaffel. (Eva solo)
• Mirror’s Edge. (Xbox 360)
• “Kurtby” av Erlend Loe.
• Wii-, Xbox360-kontroll.
• The Sopranos – Complete. (DVD-boks)
• Deadwood – Complete. (DVD-boks)
• Sokker.
• Belte.
• Hettegensere, gensere, t-skjorter, skjorter. (Gjerne med et budskap trykket på)
• Cluedo. (Brettspill)
• Nettverksadapter til Wii.

Fører nok opp når vi kommer på mer.

- Magnus “Valethrunir” Valebjørg

New Juggernaut!

Denne posten vil først og fremst handle om ett spill, nemlig Super Smash Brothers Brawl. I forbindelse med Valebjørgs-breaktime, så er SSBB først ut.

SSBB
Breaktime: 10t 24min. – Dette er på Story-delen av SSBB.

Lista er under oppdatering.

Magnus “Poké” Valebjørg